Evalueringen begrenser seg til de to fagmiljøene som meldte seg på; Stavanger og Bergen mens Medisinsk Fakultet i Oslo ikke deltok. Universitetet i Oslo presenterte imidlertid allerede i 2005 sine planer for kiropraktorutdanning til departementet, planer som fortsatt er like aktuelle. Kunnskapsdepartementet behandler nå saken i full bredde, og det forventes nå at Regjeringen snarlig kvitterer ut Stortingsvedtaket fra 2004.
Rapporten er skrevet av et eksternt ekspertpanel på 4 skandinaviske professorer ledet av ortoped Stefan Lohmander fra Lund Universitet i Sverige. Ekspertpanelet anser at det vil være stort behov for økt behandlings- og utredningskompetanse på dette nivået (5-årig masterstudium) og mer forskning på muskelskjelettlidelser i fremtiden. Oppbygging og drifting av et nasjonalt forskningsmiljø og etablering av kiropraktorstudiet vil nødvendigvis kreve friske midler fra departementet til universitetet som påtar seg oppgaven. Panelet legger videre stor vekt på at forskning og utdanning av kiropraktorer bør legges sammen med tilgrensende fagområder som medisin og fysioterapi for å fremme gjensidig forståelse og oppbygging av et felles kunnskapsgrunnlag.
Ved Syddansk Universitet i Odense har en hatt svært positiv erfaring med å legge utdanningen av kiropraktorer sammen med medisinstudiet siden begynnelsen av 90-tallet, samtidig har det vokst frem et internasjonalt sterkt tverrfaglig forskningsmiljø.
- Vi konstaterer at ekspertpanelets generelle vurderinger i store trekk er sammenfallende med Norsk Kiropraktorforenings syn på disse spørsmålene, uttaler leder av NKF Jakob Lothe.
- Vi har gjennom mange år pekt på det store og økende behovet for nasjonal kompetansebygging på muskelskjelettområdet. NKF støtter derfor panelet fullt ut når de fremhever at etablering av forskning og utdanning innen kiropraktikk må forankres i en nasjonal satsning på muskelskjelettområdet som igjen vil kreve friske midler. En norsk kiropraktorutdanning vil dessuten garantert bidra til økt samhandling og integrasjon i helsevesenet slik en har sett i Danmark, fortsetter Lothe.
I sin evaluering av aktuelle fagmiljøer var denne lagt opp slik at kun de fagmiljøer som meldte seg selv, kom i betraktning. Ekspertpanelet sier selv i rapporten at de gjerne hadde sett at Kunnskapsdepartementet hadde foretatt en bredere undersøkelse av det relevante forskningsfeltet, muskel og skjelett, nasjonalt.
Kun to forskningsmiljøer meldte seg og ble vurdert rapporten; Stavanger og Bergen. I nasjonal sammenheng må begge miljøene karakteriseres som smale.
Universitetet i Stavanger er blant landets yngste uten eget medisinsk fakultet, men med uttalte ambisjoner om å utvide sin satsing på helsefag sammen med Stavanger Universitetssykehus hvor etablering av forskning og utdanning innen kiropraktikk inngår som en sentral satsning og startet oppbyggingen av landets første forskningsmiljø innen kiropraktikk med egne midler.
Fra Bergen ønsket Seksjon for Fysioterapivitenskap ved Samfunnsmedisinsk institutt å få sin forskningsvirksomhet evaluert av utvalget, men redegjorde samtidig for at de ikke ønsket etablering av kiropraktorutdanning.
Medisinsk Fakultet ved Universitetet i Oslo deltok ikke i evalueringen, men har fra tidligere fattet styrevedtak om etablering av kiropraktorutdanning satt i sammenheng med oppbygging av et tverrfaglig forskningsmiljø som Kunnskapsdepartementet er kjent med. Departementet er tidligere blitt forespurt av UiO om friske midler til å realisere sine planer, men ble den gang i 2005 avvist med henvisning til at saken var til utredning i Helsedirektoratet. Planene ved fakultetet harmonerer meget godt med den nye NIFU-rapportens anbefalinger om tilknytning opp mot et medisinsk fakultet og tverrfaglige forskningsmiljøer.
NIFU-rapporten anbefaling om å legge kiropraktorutdanningen til Bergen, alternativt ikke å etablere utdanningen i Norge i det hele tatt faller derfor på sin egen urimelighet og mangler realitetsforankring når både Oslo og Stavanger ønsker seg utdanningen.
- Hvert eneste år renner 20 millioner kroner ut av landet for å betale studieavgiftene til norske kiropraktorstudenter. Penger som kunne blitt brukt til kompetansebygging i Norge blir isteden studiegjeld for morgendagens norske kiropraktorer. Ekspertutvalget burde heller avstått fra å konkludere og går langt utover sitt mandat på dette punktet uten at jeg kan forstå motivene for dette, sier Lothe til kiropraktikk.no.
NKF er kjent med at departementet har ventet med å offentliggjøre rapporten og i mellomtiden kontaktet Universitetet i Oslo som fortsatt ønsker å påta seg denne nasjonale oppgaven forutsatt at det bevilges nødvendige friske midler.
- Vi ser positivt på at Kunnskapsdepartementet har valgt å realitetsbehandle saken i full bredde fremfor å henvise til rapportens anbefalinger. Vi tolker dette dit hen at departementet vurderer de alternativene som faktisk foreligger i Oslo og Stavanger. Den nye rapporten tilfører ellers lite nytt utover hva som allerede er godt kjent fra tidligere utredninger, mens tiden går og fagmiljøene fortsatt står på vent.
- Nå ønsker vi å se konkrete satsninger fra Regjeringens side på neste års Statsbudsjett, avslutter Lothe.
Se rapporten her