Skyter seg selv i foten med usosialt budsjettkutt
Helse- og omsorgsdepartementet tar 100 millioner fra kiropraktorpasientene for å styrke fastlegeordningen og mener pasientene kan gå til fysioterapeut med driftstilskudd isteden. Dette vitner om uvitenhet, og er i bestefall en uklok avgjørelse mener styreleder Anne Marie Selboskar Selven.
Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 6. oktober i år, kom kuttet på 100 millioner kroner i refusjonsordningen til kiropraktorpasienter, som lyn fra klar himmel. Norsk Kiropraktorforening har ikke fått noen tegn eller signaler fra Helse- og omsorgsdepartementet på at dette, til nå, ubegrunnede kuttet ville komme. Først da Dagsrevyen søndag 12. november satte søkelyset på saken, kom Helse- og omsorgsdepartementet på banen med en forklaring.
Kiropraktortjenester er ikke en del av det offentlige helsetjenesten – derfor prioriteres de ned, sier departementet. Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt sier til Dagsrevyen at dette har vært en ren prioriteringssak. Ved å kutte 100 millioner i refusjonsordningen til kiropraktorpasienter kan de styrke fastlegeordningen, sykehusene og de kommunenes lavterskeltjenestene for psykisk helse. Videre sier departementet at fysioterapeuter med offentlig driftsstilskudd er et fullgodt alternativ for kiropraktorpasientene.
Mye er feil med dette resonnementet
Hvert år rammes over 1,4 millioner nordmenn av rygg – og nakkeplager – de fleste av disse er i yrkesaktiv alder og over halvparten er kvinner. Nesten 400.000 pasienter oppsøker hvert år kiropraktor for å få hjelp, en hjelp de i stor grad betaler for, ut av egen lomme. Nå vil de måtte betale en enda større egenandel.
—Regjeringen mener at det trengs enda mer penger til å utdanne fastleger, til sykehusdrift og psykisk helse. Dette kom frem da vi fikk vite hva de tidligere 100 millionene av kiropraktorrefusjonene skal overføres til. Det ble og nevnt at midlene skal brukes til å fordele oppgavene med flere yrkesgrupper. Det er i tråd med økt samhandling og oppgavedeling. Det som har blitt totalt oversett, er at vi nettopp er en relevant yrkesgruppe i denne sammenhengen. Og at vi i stor grad avlaster fastlegene med diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter med muskel—og skjelettlidelser, sier styreleder i Norsk Kiropraktorforening, Anne Marie Selboskar Selven.
Kan ikke sammenlignes
Hun reagerer sterkt på at Bjørkholt mener pasientene kan få samme behandling hos fysioterapeuter med kommunal avtale som hos kiropraktor.
—Dette er direkte feil, og vitner om uvitenhet. Fysioterapeuter kan ikke fullt ut erstatte kiropraktorens rolle i primærhelsetjenesten. Dette er to forskjellige yrker. Vi har ikke samme utdannelse og ikke den samme kompetansen. Fysioterapeuter har for øvrig heller ikke henvisnings- og sykmeldingsrett, og kan ikke avlaste fastlegeordningen på samme måte som det kiropraktorene gjør, forklarer hun.
Ventelister og lange sykemeldinger
Det som heller ikke er tatt med i denne betraktningen er de lange ventelistene for fysioterapeuter med kommunal avtale, som i enkelte kommuner kan være opptil 12-14 uker. Forskning viser at det for muskelskjelettpasienter ofte er avgjørende viktig at de får en rask avklaring rundt egen helsetilstand for at de skal komme tilbake i normal aktivitet. En forlenget ventetid vil dermed forårsake forverring av tilstanden for en rekke pasienter. I verste fall kan det føre til kroniske tilstander og lengre behandlingsforløp for å gjenopprette en normal hverdag. Mange pasienter blir ofte sykmeldt i ventetiden, noe som blir kostbart for samfunnet. En tidligere solid norsk studie viser at det etter åtte ukers sykefravær er under 50% sjanse for å komme tilbake i samme arbeid.
Økt press på fastlegene
—Vi mener vi at Helse- og omsorgsdepartementet skyter seg selv i foten med dette kuttet. Det er en stor sannsynlighet for at dette fører til at presset på fastlegene øker, at flere pasienter blir gående lenge med plagene side og bruker lengre tid på å komme tilbake i arbeid, eller at de rett og slett faller ut av sin nåværende jobb, forklarer Selven.
Forskning viser at det er særlig lavtlønnede, men også arbeidstakere i kvinnedominerte yrker, som oftest rammes av muskelskjelettlidelser. I en økonomisk presset tid som nå, vil det å øke prisene på behandling for mange være ensbetydende med at man utsetter eller avstår fra behandling. Det vil ikke bare øke presset på fastlegene og den øvrige helsetjenesten, også samfunnskostnadene vil kunne påløpe betraktelig. Med denne ordningen vil pasientene, som tidligere selv har tatt kostnaden av egen lomme for behandling hos kiropraktor, i verste fall stå sykemeldte på offentlige ventelister.
Store utgifter
En av fem i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av sykefravær eller uførhet. En av hovedårsakene er muskelskjelettplager. De som oppsøker kiropraktor, gjør det for å kunne fortsette i arbeid – eller for å komme raskt tilbake til arbeid.
—Dette kuttforslaget er uklokt! Det vil legge større press på fastlegene, det vil gå lengere tid før pasientene får den behandlingen de trenger, og det vil ta lengre tid før de er tilbake til en frisk hverdag. Dette kan gi en utilsiktet økning i både sykefravær og uførepensjoneringen og føre til økte utgifter. Slik vi ser det er dette et svært usosialt budsjettkutt og en direkte motarbeidelse av arbeidslinja.