Nettverksbygger og håndverker

Han er uredd, men alltid mild, vennlig og løsningsorientert. Han har et enormt nettverk og har gjort en solid innsats for å bringe kiropraktikken ut. 

Han stiller alltid opp – alltid. Dette var bare noen av ordene styreleder Espen Ohren sa da han i oktober utnevnte Eilif Harloff til årets kiropraktor under høstkursets gallamiddag i oktober i år. Vi har tatt en prat med Eilif om hva som i sin tid gjorde at han valgte å bli kiropraktor, om hans engasjement for idretten og om hva han tenker skal til for å utvikle seg som fagperson innen muskelskjelett.

Planen var å bli dataingeniør. Med en onkel som er datagründer, og eier av en av landets første datamaskiner ble Eilif tidlig eksponert for datateknologi. Han fattet interessen for koding, og ble god på det. Etter førstegangstjenesten dro derfor den glade bergenseren til Grimstad for å studere. Det holdt et halvt år. For selv om han synes faget var gøy og fikk gode karakterer var det nok etter seks måneder. Eilif innså at det å være ekstrovert og glad i mennesker ikke var forenelig med å studere data på 90-tallet.

Jeg husker jeg satt i klasserommet og jobbet. Jeg stilte et spørsmål til en av gutta foran meg. Jeg fikk ikke noe svar, han fortsatte bare å stirre inn i skjermen sin. Etter en stund kom svaret sløvt ut i luften mens han fortsatte å stirre rett inn i skjermen sin. Da tenkte jeg at dette her, det går bare ikke.

Eilif Harloff

De som kjenner Eilif har nok ikke problemer med å se den. For er det en ting han er kjent for så er det sitt omgjengelige vesen, sitt enorme nettverk og den smittende gleden over å hjelpe mennesker.

Han er vokst opp i Bergen og er yngstemann i en flokk på fire søsken. Han var en aktiv kar allerede fra barnsben av, og fikk utløp for energien ved å bedrive idrett, spille basket, tennis og karate. Skiinteressen kom ikke før i tenårene, men da den kom satte den seg for alvor. Skigleden og interessen tok ham med storm, og han må ha et underliggende talent, for det tok ikke lange tiden før han jobbet deltid som instruktør og ble aktiv i skiklubbens arbeid.

Til fjells for å finne svar 

Så da Eilif lot ingeniørplanene seile sin egen sjø, satte han kursen mot fjellheimen for å kjøre ski. Neste stopp, Voss!

—Jeg jobbet på Voss som skiinstruktør og i sportsbutikk. Det var aktivt, det var sosialt og jeg fikk jobbe med mennesker.

‑Du fant mer enn skiglede og begeistring for ekstremsport på Voss, gjorde du ikke, ryktene sier at det var der du møtte Nina.
— Det stemmer. Vi traff hverandre på kurs. Nina kom til Voss for å bli skiinstruktør. På det tidspunktet tok jeg kurs for å bli lærer på instruktørkurs, og siden den gang har det bare vært oss.

Og det var ikke bare kjærligheten han fant i fjellheimen. Ved en tilfeldighet fant han også svaret på hva han skulle bli. Han hadde i lengere tid lekt med tanken på fysioterapi, men så hadde han en samtale med en bekjent som endret alt.

—Det var kiropraktor Elisabeth Fingal og Vegard Tufte som gjorde meg oppmerksom på kiropraktikken. På det tidspunktet var de selv studenter på AECC og SDU, de mente begge at det å bli kiropraktor ville være perfekt for meg. Jeg undersøkte det og tenkte at dette her, det kan faktisk være noe.

Eilif sendte inn søknaden for sent i forhold til fristen og det var knyttet litt spenning til det opptaket, men så kom bekreftelsen om at han hadde kommet inn på kiropraktorstudiene, og ferden gikk fra Voss til Bournemouth i England.

Fant sin hylle

Fant sin hylle

—Da jeg begynte på de studiene skjønte jeg bare med en gang at dette her er min hylle. Det traff meg som et stjernesmell. Det var bare midt i blinken.

Eilifs begeistring for faget var kanskje heller ikke helt uvesentlig da kjæresten Nina kort tid etter valgte å gå samme vei.

—Jeg var jo superbegeistret, sant. Men det var veldig viktig for meg at ikke jeg skulle påvirke det valget for henne. Faktisk var det Elisabeth Fingal som igjen ble den avgjørende faktoren. Nina var på besøk i Bournemouth, og fikk behandling av Elisabeth i skoleklinikken. Jeg tror det var da hun også fikk øynene opp for kiropraktikken for alvor.

Etter endt studietid i England returnerte Eilif til Norge og gjennomførte turnustiden sin i Oslo hos Leif Pedersen og Øistein Holm Haagensen på Bjølsen i Oslo. En tid han ser tilbake på som utrolig berikende og viktig.

—Det å komme hjem som nyutdannet og få gå i lære hos noen med faglig integritet, som er dyktige i håndverket og evner å lære dette videre var en helt fantastisk start på karrieren som kiropraktor.

Og her er vi inne på noe som virkelig engasjerer ham. Turnustiden var også en av de tingen han valgte å fremheve i takketalen da han mottok utmerkelsen «Årets kiropraktor 2022» i høst.

—Det at jeg selv hadde en så god turnustid ligger til grunn for mye av min innsats i foreningen. Det er grunnen til at jeg har ønsket å jobbe i STVU i alle disse årene. Jeg vil gi noe av dette videre til de som kommer etter oss. Jeg tror at akkurat den tiden er spesielt viktig. Den er med på å forme hvem du blir som terapeut, i mye større grad enn mange tenker.

—For selv om du har lært deg faget når du har gjennomført utdannelsen så er det faktisk først i turnustiden du faktisk blir kiropraktor. Det er her du skal omsette alt du har lært i praksis. Det er her du innser at ingen rygger er like og at en justering ikke bare er en justering. Du kan være skoleflink, men det er erfaring som gjør deg til en god kiropraktor. Og her har alle vi som tar inn turnuskandidater et enormt ansvar.

Back to Bergen

Etter turnustiden fikk Eilif tilbud om å reise til Italia å bygge kiropraktorklinikk der. Alt sto klart. Og det fristet en skientusiast å drive en sponset klinikk i de italienske alper, men på det tidspunktet var Nina vendt hjem fra England og nå var det hennes tur til å gå ut i turnus. Italia ble vraket til fordel for hjembyen Bergen og trygge turnusrammer i Norge.

—I Bergen begynte jeg å jobbe sammen med Elisabeth Fingal og Jan Bo Larsen. Jeg startet og en tverrfaglig klinikk på Kokstad sammen med Andreas Fingal.

Etter seks år i Bergen flyttet Harloff-familien til Østlandet. Nina startet klinikk på Sæter på Nordstrand og Eilif startet Helhetsgården i Hobøl, sammen med Trond Tingulstad, en klinikk tuftet på alt det Eilif hadde ønsket seg. En tverrfaglig klinikk med kiropraktor, fysioterapeut og massør, med egne kurs i yoga og midfullness og gode treningsmuligheter i låven.

—Det var en helt magisk opplevelse. Hobøl er ikke verdens navle. Det ligger utenfor allfarvei. Men pasientene rant inn av døren.

Noe av grunnen til pasientstrømmen skyldes muligens Eilifs innsats innen idretten og kanskje spesielt i snowboardmiljøet. For på denne tiden hadde han allerede jobbet med denne gjengen en god stund allerede.

—Det hele begynte med at jeg ble invitert med til Østerrike, Livingno og Burton European Open. Da var jeg ganske fersk i faget og følte meg nok ikke stødig nok til å gjøre det alene. Jeg fikk med meg Ståle Hauge som hadde lenger fartstid en meg.

Snowboardsporten var litt mindre på denne tiden, de hadde ikke de samme apparatene rundt seg da, som mange etterhvert har i dag. De satte så enormt pris på Eilif og Ståles tilstedeværelse, noe Eilif husker spesielt godt at gjorde sterkt inntrykk på ham.

—Vi jobbet fra tidlig om morgenen til langt på natt og fikk umiddelbare tilbakemeldinger i løpet av de dagene på at utøverne opplevde at behandlingen hadde hjulpet dem enormt. Klart at det er fantastisk gøy!

—Det var også her jeg ble kjent med Terje Haakonsen. Da han så hva dette gjorde for utøverne i konkurransen ville han ha det samme opplegget på sin konkurranse The Arctic Challenge. Deretter rullet den ballen bare videre til VM i snowboard i Oslo og X-Games hvor jeg senere fikk ansvaret for å sette sammen et helt medisinsk team for de norske konkurransene.

Nettverket

Eilif har tatt det som er å ta av etterutdanning innen idrettsmedisin både hjemme i Norge og i utlandet. Han har et enormt nettverk innen flere idrettsgrener. I tillegg til snowboardmiljøet har han i en årrekke behandlet profesjonelle skateboardere, og verdens beste roere. Han har jobbet med Kollen hopp, Petter Northug og norgeseliten innen cheerleading, for å nevne noe. Men det er ikke bare de høyest profesjonelle utøverne som nyter godt av innsatsviljen til denne mannen. Han er en av ildsjelene som hvert år trommer sammen teamet av kiropraktorer som jobber gratis for Ridderrennet. Han er engasjert i lokalmiljøet både i Nordstrand og Ljan tennis, for Nordstrand håndball elite og barn, Nordstrand ski og fotball. Ikke så rart at denne mannen ikke orket en arbeidstilværelse foran en PC-skjerm.

Klinikken Helhetsgården var en av de første klinikkene i Eureka-kjeden. Dette bidro også til at Eilifs nettverk ble ytterligere utvidet.

—Gjennom Eureka fikk jeg mange flere å samarbeide med på idrettsarrangementene. Sånne arrangementer er så utrolig nyttige. Både for å gjøre en innsats for faget, men og som en arena for vennskap, og fagutvikling. Det er det samme under Ridderuka på Beitostølen. Bare spør noen av de andre som har vært med på det. Ja, det er gratis innsats og du må ta deg fri fra klinikk, men det er nesten ubeskrivelig hvor mye du sitter igjen med etter noen dager i det fellesskapet.

—Vi har fantastisk mange dyktige folk i denne foreningen. Mange av dem jobber i klinikk med enda flere flinke folk. Vi knytter kontakter hvor enn vi er. Det er det viktig å ta med seg. Det har alltid vært viktig for meg når jeg har reist rundt på ulike idrettsarrangementer å benytte meg av den anledningen til å fremme faget vårt, bruke alle de mellommenneskelige møtene til å skape noe, enten det er i møte med utøvere, andre behandlerteam eller andre fagpersoner. Det har jeg stor tro på.

Jobber sammen med kona

For fire år siden solgte Eilif seg ut av Helhetsgården og i dag driver han Eureka Kiropraktikk på Nordstrand sammen med kona Nina.

—Nina er klippen hjemme som har gjort at jeg har kunnet reise rundt på denne måten i år etter år. Hun har kontroll på alt hun, sier han med ikke ubetydelig beundring i stemmen. Ved å ikke drive hver vår klinikk, men heller jobbe sammen, så har hverdagen blitt endel enklere.

Da Espen Ohren sto på senen under høstkurset i Oslo og fortalte hvorfor han utnevnte nettopp Eilif til Årets kiropraktor 2022 var det flere elementer som lå til grunn for den avgjørelsen. Eilifs fabelaktige evne til å bygge nettverk og aktivt benytte dette nettverket for å bringe kiropraktikken ut var tungtveiende. Likeledes hans mangeårige brennende engasjement for faget og profesjonen.

Og det blir ikke noe mindre eksternt arbeid på Eilif med det første. Under landsmøtet i Oslo i oktober i år ble han valgt inn i Sentralstyret i NKF, et arbeid som starter 01.01.23

—Jeg gleder meg! Vi har allerede gjennomført første møte, sammen med det sittende styret. Det var både interessant og nyttig. Det styret har jobbet steinhardt og det er mye å sette seg inn i, men jeg tror det skal gå bra. De har lagt et veldig godt grunnlag som vi kan bygge videre på. Dessuten har de nå lagt opp til et mer strategisk styre i foreningen, det gjør det jo litt enklere å kombinere styrearbeidet med klinikk.

-Du har alltid engasjert deg i foreningen og jeg vet at det ikke er første gang valgkomiteen har forsøkt å få deg inn i styret. Hva fikk deg til å si ja denne gangen?

—Det er en tid for alt. Det har bestandig vært viktig for meg å delta i foreningsarbeidet. Det mener jeg vi alle bør gjøre. Og man må ikke sitte i Sentralstyret for å gjøre en forskjell. Å sitte i ulike utvalg eller bli med i arbeidsgrupper handler ikke om idealisme eller å ofre noe for fellesskapet ved å ta tid ut av klinikk. Det handler om så mye mer.

Og han vet hva han snakker om for selv om dette er første gangen han trer inn i Sentralstyret har Eilif bidratt til foreningsarbeidet på mange måter i en årrekke. I tillegg til sin mangeårige innsats i STVU har han sittet i turnusutvalget og en rekke arbeidsgrupper. Han var medlem av NKFs arbeidsgruppe for utvikling av en felles omdømmeprofil i 2016-17. Han satt i arbeidsgruppen som utviklet kiropraktorenes anbefalinger for «Gjør Kloke Valg» i 2018. Han har sittet i Næringspolitisk Utvalg siden 2019 og har vært den som har representert NKF på Stakeholders forum hos AECC, og møtt de norske studentene der de siste fire årene.

Science, håndverk og filiosofi

‑Du fant din hylle da du begynte på kiropraktikkstudiene. Det er en ganske stor og solid hylle du har ordnet deg. Du gjør mye, og du får til mye. Har du noen tanker om det å være kiropraktor og hva som skal til for å bli en god kiropraktor?
—Jeg holder fast på det jeg sa om turnustiden, at den er utrolig viktig. I starten har du ikke noe annet kunnskapsgrunnlag en det du har lært på skolen. Erfaringen som du tilegner deg med tiden er det som gjør deg god.

—Kiropraktikk er et spesielt fag i skjæringen mellom science, håndverk og filosofi. Viktigheten av evidens bak det vi driver med skal ikke undervurderes. Samtidig er det håndverk som skal innøves, terpes og finjusteres, akkurat det synes jeg er viktig.

-Hva er den filosofiske biten?
—Jeg er ikke egentlig en veldig filosofisk fyr. Men jeg for meg handler det mye om møte med pasienten. Når du får en pasient inn døren så er det egentlig en enorm tillitserklæring. Folk er ofte reddere enn vi tror. Derfor er det viktig å bruke tid på å bli kjent med pasientene sine, skape trygghet. På mange måter er vi pasientenes livs coach når det gjelder hvordan de skal håndtere og leve med muskelskjelettplagene de har. Her tenker jeg at det er helt avgjørende å gi dem ansvar for egen fremgang. Forklare dem hva du tenker om undersøkelse, behandling og opptrening. Få dem med på opplegget. Inngå en slags kontrakt. Ikke la de legge all sin lit til at du skal fikse problemene deres for dem i klinikken. Mange har alt for høye forventninger til hva vi kan utrette. De må gjøre vel så mye selv også og det er det viktig at de forstår og tar eierskap til. Så er det viktig at vi hjelper dem på veien. En ting er at vi diagnostiserer problemet og behandler og legger til rette for at de fysisk får det bedre. Vel så viktig er det at de går ut av klinikken med en trygghet om å være i varetatt og styrket i troen på at de kommer til å bli bra.